Profeter har alltid ført slektsregistre.
Og det skjedde at min far, Lehi, også fant en slektshistorie over sine forfedre på messingplatene. Derfor visste han at han var en etterkommer av Josef, ja, av den Josef som var sønn av Jakob og som ble solgt til Egypt, og som ble bevart ved Herrens hånd så han kunne forhindre at hans far, Jakob, og hele hans hus omkom av sult.
Lehi finner slektsregisteret sitt på messingplatene og får vite at han nedstammer fra Josef i Egypt.
Se, mine sønner, jeg ønsker at dere skal huske å holde Guds bud, og jeg vil dere skal forkynne disse ord for folket. Se, jeg har gitt dere de samme navn som våre første foreldre som kom ut av Jerusalems land, og dette har jeg gjort for at dere, når dere minnes deres egne navn, også kan huske dem, og når dere husker dem, kan huske deres gjerninger, og når dere husker deres gjerninger, kan vite at det er sagt og også skrevet at de var gode.
Helaman ga sønnene sine navn etter rettferdige forfedre, så de skulle bli minnet om forfedrenes godhet når de husket navnene.
Nå, denne profeti uttalte Adam mens han var drevet av Den hellige ånd, og en slektshistorie ble ført over Guds barn. Og dette var boken om Adams generasjoner hvor det står: På den dag da Gud skapte mennesket, i Guds lignelse skapte han det,
Fra Adams tid ble det ført et slektsregister over Guds barn, den første nedtegnede familieopptegnelsen.
Men fedrenes, ja, patriarkenes opptegnelse angående retten til prestedømmet, bevarte Herren min Gud i mine egne hender, derfor har jeg inntil denne dag bevart en kunnskap om skapelsens begynnelse og også om planetene og om stjernene slik dette ble gjort kjent for fedrene, og jeg skal forsøke å skrive noe av dette i denne opptegnelsen til gavn for mine etterkommere som skal komme etter meg.
Abraham bevarte sine fedres opptegnelser og skrev til gavn for sine etterkommere.

Jeg kunne ha gitt en tydeligere oversettelse av dette, men den er tydelig nok som den er og svarer til min hensikt. Det er tilstrekkelig i dette tilfelle å vite at jorden vil bli slått med en forbannelse, hvis det ikke finnes et eller annet sammenføyende ledd mellom fedrene og barna i tilknytning til en eller annen sak, og se, hva er det for en sak? Det er dåpen for de døde. For vi kan ikke bli fullkomne uten dem, ei heller kan de bli fullkomne uten oss. Ei heller kan de eller vi bli fullkomne uten dem som også er døde i evangeliet, for ved innledningen av evangelieutdelingen i tidenes fylde – en evangelieutdeling som nå har sin begynnelse – er det nødvendig at det finner sted en hel, fullstendig og fullkommen forening og sammenføyning av evangelieutdelinger og nøkler og krefter og herligheter, og at de blir åpenbart fra Adams dager ned til vår tid. Og ikke bare dette, men de ting som aldri har vært åpenbart fra verdens grunnvoll ble lagt, men som har vært holdt skjult for de vise og forstandige, skal bli åpenbart for umyndige og diebarn i denne evangelieutdeling i tidenes fylde.
Arbeidet for de døde er leddet som binder generasjonene sammen til én fullkommen enhet.
Brødre, skal vi ikke gå fremad i en så stor sak? Gå fremover og ikke tilbake! Friskt mot brødre, og fremad til seier! La deres hjerter fryde seg, og vær overmåte glade. La jorden bryte ut i sang. La de døde fremføre frydesanger om evig lovprisning til kong Immanuel som før verden ble til fastsatte det som ville gjøre det mulig for oss å fri dem ut av deres fengsel, for fangene skal settes fri.
Joseph Smiths gledesfylte oppfordring til å gå fremover med å forløse de døde, for fangene skal gå fri.
Se, Herrens store dag er nær, og hvem kan utholde dagen når han kommer, og hvem kan bli stående når han viser seg? For han er som lutrerens ild og tvetterens lut, og han skal sitte som en som lutrer og renser sølvet, og han skal rense Levis sønner og lutre dem som gull og sølv så de kan ofre til Herren et offer i rettferdighet. La oss derfor som en kirke og et folk og som siste dagers hellige ofre til Herren et offer i rettferdighet, og la oss fremlegge i hans hellige tempel, når det står ferdig, en bok verdig all antagelse som inneholder opptegnelsen over våre avdøde.
De hellige innbys til å legge fram i templet en bok som er all aksept verdig, med opptegnelsene om sine døde.